« Støv på hjernen » Eva Ramm

Vi befinner oss på slutten av 1950–tallet, midt i husmoryrkets og ekteskapsinstitusjonens gylne tidsalder. Husmoren Randi har sammen med sin mann flyttet inn i en nyetablert drabantby som befolkes av en mengde pliktoppfyllende og salmiakktørstige husmødre. Den sosiale kontrollen er steinhard, og nåde den som glemmer vaskedagen sin. Imidlertid opplever ektemennene at det kan bli for mye av det gode. De føler seg nærmest vasket ut av huset og inn i armene på forståelsesfulle vamper (eller enslige kontordamer). For å redde ekteskapet danner de forsmådde hustruer en forening — Radikale husmødres forening — som er tenkt som et alternativ til det stedlige husmorlag.