« Fire Profiler 1955-1965 » Per Arneberg

Den nu avdøde danske dikter, og man må vel kunne si åndshistoriker, Martin A. Hansen, sa en gang til meg: «Det er i den nye lyrikk man må lete for å finne spirene til ny erkjennelse og ny innsikt. Det er der de finnes og det er der det foregår.»

Dette kan for mange høres meget, og jeg må innrømme at Jeg i første omgang stusset litt, når jeg tenkte på de svære forskninger i psykologien, på den filosofiske tenkning gjennem tidene, på de store psykologiske romaner etc. etc. Men faktum er at jeg ad åre er kommet til samme resultat. Inne i den voldsomme, men temmede følelseshete, som et dikts ord er omgitt av i skapelsesøyeblikkene, skjer noe. Ordene får en maksimal gripeevne, og tankene aktiviseres til det totale engagement. Det er også snakk om en voldsomt øket eksistensbevissthet. Man kan kalle det en slags synskhet overfor tilværelsen, en inntrengen i det som er kalt sannheten, og som vel egentlig er en stadig økende bevissthet i forholdet til livet, å forhold til menneskets situasjon her og nå, til dette gåtefulle å være menneske.

Derfor er enhver ekte dikter en tilværelsens «avantgardist», hans tanker er følelsesladede tentakler som søker inn i det ennå ukjente, det ennå uskapte ute i bevissthetens grenseland.

Lytt derfor til det beste i den nye lyrikken.

Mangt kan være nytt og uvant, men nettopp disse nye og ukonvensjonelle ord og bilder kan få tilværelsens alltid merkeligere og dypere karakter til å tre ny og naken frem, som gjennem et gammelt, revnet forheng.

Vi gir herved Bokklubbens Lyrikkvenner i hendene et utvalg gjort hos fire av det siste tiårs unge lyrikere. Fire profiler som allerede har avtegnet seg med klar kontur mot tidens flimrende og anelsessvangre bakgrunn.