« To mistenkelige personer » Gunnar Larsen

Dette er et tidlig eksempel på dokumentarroman i norsk litteratur, og bygger på de såkalte lensmannsmordene i Ådal i 1926. Hendelsen var eksepsjonell og ekstrem for sin tid: To lensmenn hadde blitt drept, og hele landet fulgte med i politiets jakt på de to morderne – den garvede Ekstrøm og unggutten Gustav.

I Larsens roman blir dette skildret særlig fra ungguttens sanseopplevelser. Selve stilen bærer preg av Larsens forbilde, Ernest Hemingway, ikke minst i sin nøkterne tone, reportasjepreget, det knappe og spenningsfylte språket, som formidler jakten med nerve og intensitet.